helsevarsleren

Da jeg leste om opprøret i bunads-Høyre,  skjønte jeg hvorfor Høie ikke hadde tid til å høre på meg når jeg skulle holde appell utenfor Stortinget, noen hadde fortalt han at jeg har bunad og kom fra Rjukan sykehus som han har lagt ned. Høie hadde med seg en  dame som kikket på klokken hele tiden, slik at han ikke skulle bli heftet med alle disse menneskene foran Stortinget, som sikkert også hadde bunad. Han måtte forte seg inn på Stortinget igjen, han skulle jo legge ned flere sykehus og hadde det svært travelt. Sist jeg var foran Stortinget var Høie også der, og da fortalte han oss at han tok ansvaret. Vi så ikke Høie før han tok ansvaret og vi har ikke sett han siden, så det ansvaret har han nok glemt.  Kanskje han syns jobben som helseminister er så vanskelig, at han rett og slett ikke rekker over alle sykehusene?   Isteden velger han å legge ned de sykehusene der det bor flest folk med bunader? Jeg tror vi må inn til Stortinget jeg, alle vi med bunader i hele Norge,   Da er det ikke lengre et opprør i bunads-Høyre, det er et opprør i bunads-Norge. Vi vil ha en helseminister som skjønner at vi vil beholde sykehusene våre, også vi med bunader. Det er nemlig veldig mange av oss, og en hær av  sinte bunadskledde mennsker er ikke å spøke med..

Dagen i går var nok en av de tyngste jeg har vært igjennom. Vet ikke om du kjenner igjen følelesen av å bare måtte ta det bort, du kan på en måte ikke kjenne på det, for da vet du at du går i stykker i sjela og i hjertet.                                                               Det fins ikke noe igjen å tro på, det er ingen der. En kollega sa det så tydelig “vi sitter på hvert vårt isflak på havet som er i ferd med å smelte og ingen redder oss” Jeg reiste til Italia i 2011 for å skrive boka mi for å fortelle, slik at denne galskspen skulle stoppes. De siste 5-6 årene har denne kampen tatt veldig mye av mitt liv og mine krefter. Vi har forstått nå at uansett hva som blir funnet, avdekket av kritikkverdige forhold rundt nedleggelsen av  Rjukan sykehus, gjør det nok liten eller ingen forskjell. Kikket meg rundt bordet i går når fylkeslegen og hans team var der, og der sitter det sykepleieledere rundt bordet fra Notodden som er aktive i denne prosessen, kollegaer fra et annet lokalsykehus, som har en aktiv rolle i dette marerittet!!!! Det er ikke bare politisk ledelse som svikter Rjukan samfunnet. Vi er ikke helter vi som jobber på Rjukan sykehus, hadde vi vært det hadde historien sett annerledes ut. Vi er bare vanlige mennesker som har lært en lekse vi så gjerne skulle vært foruten i livene våre.  Dettte er jo bare starten på  de uverdige forhold  som kommer for alle som bor i dette samfunnet når det gjelder våre liv og vår helse.  Når “Kjakan ble spurt om han ikke var redd under krigen svarte han: nei han ikke var redd , han var fra Rjukan. Skulle gjerne visst hva “Kjakan” hadde ment om dette vi fra Rjukan  nå er utsatt for ? Kanskje han også hadde vært redd, for hvordan beseierer man/sloss man mot denne formen for ondskap?

Hvorfor jeg ble “helsevarsler”

Mitt navn er Åsne Linnerud, Jeg er 56 år er født og bor på Rjukan, Jeg er datter, mor, bestemor,svigermor,bonusmor og kjæreste.

Mitt engasjement og mitt bidrag som blogger handler om helse, fordi jeg er helsearbeider selv, men også fordi jeg som du, har mange jeg er glad i og har ansvar for. Jeg har jobbet på Rjukan sykehus som sykepleier og leder i tilsammen  30 år, et av landets minste og beste lokalsykehus som alltid scoret høyt på alle nasjonale kvalitetsparameter.Paradokset er at dette sykehuset som dokumentert hadde en høy kvalitet, nå i disse dager legges ned på en måte så brutal at det synes ubegripelig at dette skjer i Norge i dag, fordi kvaliteten skal være for dårlig!!!!! Som siste lokale leder ble jeg forsøkt fjernet fordi sykehuset ønsket en “robust” ledelse som var fremtidsrettet. Vi har alle sett hvordan det gikk. Jeg bestemte meg for å fortelle om det jeg var utsatt for, men også hvor langt ledelsen i helseforetaket var villige til å gå for å bli kvitt en medarbeider som våget å tale Roma midt i mot. Prisen jeg betalte for å være “varsler” var høy. Boka “Personalsaken” ble skrevet fra et rom på Palermo i løpet av 4 uker, men ble ikke utgitt før 2013 samtidig som Sykehusdirektør Bess Frøyshov kom til Rjukan for å fortelle at hun skulle legge ned sykehuset vårt “til det beste” for oss som bor i nedslagsfeltet selvfølgelig.  Som helsearbeidere er det vår oppgave å være pasientenes advokater, og når våre egne folkevalgte ikke gir oss den muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold, da er landet vårt, og demokratiet vårt ute i virkelig hardt vær.

Det skjer over hele vårt langstrakte land at man skal legge ned de fleste lokalsykehus, for da blir dette landet “tryggere og bedre” å bo i mener vår regjering/og flertallet av våre folkevalgte. Det betyr at “noen” liv vil gå tapt, og “noen” vil få varige store senskader fordi de ikke kom tidsnok til behandling. Dette er et “svinn” som regjeringen og helseministeren syns er akseptabelt. Dette er bakgrunnen til at jeg ble “varsler. Dette “SVINNET” er mennesker som deg og meg,eller de vi er glad i. I  realiteten betyr det  at Regjeringen spiller” russisk rulett” med våre liv.