Hva helseminister Høie og Solbergs regjering sier at de gjør, er noe helt annet enn de faktisk gjør. Rjukan og Kragerø sykehus er lagt ned, Kristiansund står i ferd med å fratas sitt sykehus, i tillegg til at mange andre sykehus står i ferd med å miste livsviktige funksjoner og på sikt legges ned.
Når vedtak er fattet på uriktig grunnlag, og både sentrale folkevalgte og deres støttespillere gjør dette åpentlys, så er det i seg selv en fare for demokratiet og rettsikkerheten. Når vi samtidig vet at å varsle om disse kritikkverdige forholdene vil få store negative konsekvenser for “varsleren” er vi virkelig ute å kjøre.
Det blir utalt fra ulikt hold at nå som sykehuset på Rjukan er borte, må vi komme oss videre. Hvordan kommer man seg videre da? Skal vi sette plaster på et infisert sår, og late som det gror, eller skal vi starte antibiotikabehandlig og evt. skjære ut dødt kjøtt?
Vi velgere krever det samme av politikere som vi krever av helsepersonell som behandler infiserte sår. Gå tilbake, og se på hva som gikk galt. Rens såret på nytt, ta prøver for å finne ut hva slags bakterier som har forårsaket infeksjonen, og kom jevnlig til kontroll for å påse at antibiotikabehandlingen virker, slik at såret gror. I tillegg ville vi krevd at det settes inn tiltak for å hindre nye infeksjoner.
Vi forventer det samme av våre folkevalgte.
Mange mennesker har blitt, eller står i ferd med å bli fratatt grunnleggende trygghet for liv og helse, og det kan vi ikke, skal vi ikke på noen måte akseptere.
Sykehus/helsepersonell som setter plaster på infiserte sår, vil påføre mennesker store helseproblemer og i endel tilfeller vil ubehandlede infeksjoner være dødelige. Det samme er tilfellet med nåværende feilslåtte helsepolitikk, mennesker vil dø på grunn av den.
Å bevisst fortsette en politikk som setter på plaster, når en vet at infeksjonen blomstrer under, kan vel knappest kalles noe annet en politisk selvmord.
helsevarsleren 