NASJONAL SYKEHUSKONFERANSE LØRDAG 20 AUGUST I KRISTIANSUND
Fra boka ”Personalsaken” 22 desember 2011 på møterommet ”brakka” på Rjukan sykehus. Dagen da glassbobla knuste, og personalsaken var over.Det var ingen vei utenom, jeg visste det men det gjorde usigelig vondt. De jeg stolte på i den grad det var mulig i den situasjonen var der. Tror de alle forsto at jeg ikke kunne klare dette alene. Ansiktene rundt bordet var alvorlige og triste, seksjonslederen, sykepleieren i kommunen og min veileder i denne perioden hadde også forsøkt å være bindeleddet mellom meg og NSF. I Telemark.
Enhetslederen på operasjon, som jeg hadde vært leder for i 7 år og som hadde vært der for meg hele tiden, og ikke minst ortopeden med stor integritet som hele veien hadde vært en uvurderlig støtte. Jeg var i oppløsning, jeg kjente det selv, alt raste. Jeg kunne ikke skrive under på dette, det stred imot alt jeg sto for og det føltes som jeg solgte sjela mi, og hvem var jeg da?
Ortopeden var tydelig mot meg, du må redde deg selv, ungene dine og huset ditt nå men siste ord er ikke sagt i denne saken. Jeg gråt og raste, lett for dere å si, dere er ikke meg. Nei, de var ikke det, men jeg visste de hadde rett. Jeg grein som en unge, og opplevde at de ble sittende. Ikke nok med at de så meg så liten og redd, men jeg tenkte også at avmakten nok føltes stor for de også, for de hadde også prøvd på alle mulige og umulige måter å få stoppet denne prosessen som var blitt satt i gang av ledelsen ved sykehuset Telemark.
Julegaven fra STHF. som bestod i at jeg hadde frist til lille julaften kl. 16 til å skrive under kontrakten ellers?
Hvordan kunne jeg makte å lage jul for ungene? Sa det høyt, det klarer jeg ikke. Seksjonslederen fra operasjon som trengte gjennom tåka, og sa at det må du ingenting er viktigere enn ungene dine, det er det du må ha fokus på nå.
Det ble julefeiring i Fjellveien på Rjukan det året. Vet at møtet 22. Desember med mennesker som brydde seg, og visste hva dette handlet om, fikk meg til å beskytte meg selv , ved å gå inn i en form for nummenhet som fikk meg gjennom jula. Jeg sov flere timer om natten og jeg klarte til og med å spise. Jeg skylder dere en stor takk. Det var med deres hjelp jeg klarte å gjennomføre julefeiringa. De var der da jeg trengte det, og der og da hadde det en stor betydning.
Jeg sendte melding til advokaten og ba han gi beskjed om at jeg kom til å underskrive kontrakten. Han var vel også lettet for han hadde forklart meg mange ganger at uansett hvor god sak man har, så var det ingen garanti for utfallet av en rettsak jeg ville ille kunne miste huset og bli sittende med mer gjeld og uten jobb som eneforsørger. Alle odds var mot meg, men det betydde ikke at det var mer riktig å skrive under av den grunn. Jeg bestemte meg der og da, at jeg en dag skulle fortelle hva jeg og kollegaene mine var blitt utsatt for av ledelsen i STHF, hva det det hadde utsatt hele sykehuset i et fantastisk arbeidsmiljø for, og ikke minst hva dette hadde gjort med barna mine.
Jeg hadde en tidligere sjef som hadde en definisjon på idioten. Han forsøkte å få til noe men fikk det ikke til. Hva gjorde idioten da, jo han prøvde igjen og igjen og fikk det fortsatt ikke til. Jeg hadde jo gjentatte ganger forsøkt å si ifra og for ikke å gjøre som idioten, trakk jeg meg tilbake for å få ut mitt budskap slik at det faktisk ble hørt.
Gunnar Sønsteby (Kjakan) en av Norges mest kjente motstandsmenn under 2. verdenskrig svarte når han ble spurt om han hadde vært redd i løpet av krigen, at det var han ikke for han var fra Rjukan. Jeg er heller ikke spesielt redd av meg og er også fra Rjukan, men i saken mot sykehuset Telemark har jeg faktisk kjempa for livet, og vært skikkelig redd. Dette er grunnen til at ”Personalsaken” ble skrevet.
Dette var kort fortalt litt av prosessen som endte med at jeg ble en personalsak, og fikk sparken etter 30 år på Rjukan sykehus. Den offisielle versjonen var at jeg ikke visste hva som skulle til for å utvikle et fremtidsrettet og robust lokalsykehus, mens min påstand var at dette var en styrt nedleggelse hvor de fjernet bærebjelkene sykehuset var bygget på og at jeg sto i veien for deres planer.
Jeg begynte som leder for Rjukan sykehus etter 18 år som sykepleier og 3 år som leder på driftskontor, sånn at jeg visste hva som skulle til for å få sykehusavdelinger til å fungere, og hva som ikke var mulig.
Jeg satt i ledergruppa for Blefjell sykehus i flere år, og det å sitte å være med på mange av de diskusjonene var utrolig provoserende. Det var snarere unntaket enn regelen at ledergruppa tok hensyn til lokale ledere og tillitsvalgte. Og jeg lurte ofte på hvordan de kunne tro de ville lykkes uten å ha verken tillitt eller støtte hos ansatte?
De to siste årene satt jeg som eneste representant fra Rjukan sykehus i ledergruppa, og det eneste jeg klarte å oppnå var at de ikke våget å fremme de mest vanvittige forslagene for å legge ned Rjukan sykehus bit for bit bare fordi jeg satt der. Husker spesielt en runde rundt bordet hvor direktøren ville høre vår mening om et prosjekt, og jeg svarte at dette tror jeg ikke er lurt, og dette vil ikke fungere. Da var svaret at om jeg ikke var lojal så kunne jeg bare slutte. Slik tror jeg nok mange sykehus ledes i dag.
I 2010 uttalte sykehusdirektøren seg i lokalavisa at han kom til å gjøre store endringer på sykehuset på Rjukan, og han ønsket ikke noen protester på det. Etter denne uttalelsen ringte journalisten til meg og ville ha en kommentar fra meg som leder, og jeg uttrykte min bekymring både for at vi ble informert gjennom media, men også at jeg var bekymret for disse omorganiseringene som egentlig var et bestillingsverk fra ledelsen, og hvor resultatet var bestemt på forhånd. Fra den dagen ble jeg offisielt erklært som en” illojal” medarbeider, en personalsak og etter det ble livet aldri helt som før.
I 2013 satte ledelsen i STHF i gang med en plan de selv kalte utviklingsplan, som i realiteten var en utbyggingsplan i Skien på bekostning av å fjerne lokalsykehuset på Rjukan og i Kragerø. For disse to sykehusene var dette en avviklingsplan. For å få gjennomført dette satte selvfølgelig ledelsen sammen grupper med stor tyngde samt ledere for de forskjellige gruppene fra de de to sykehusene som skulle overleve, og en ansatt/tillitsvalgt fra Rjukan og Kragerø som gisler i hver gruppe og som bevis på at dette hadde vi selv tatt del i.
Vanlige prosedyrer i omstillingsprosesser i helsevesenet er at det lages et bestillingsverk, hvor resultatet er lagt og resten er et spill for galleriet. Dette vil jeg tro er gjenkjennelig for befolkningen i Kristiansund også.
I disse prosessene har jeg undret meg stort over at ansatte, tillitsvalgte og lokale ledere høflige går inn i prosesser med sykehusledelser og følger selv spillereglene til punkt og prikke, og når prosjektet er over har deres uttalelser ingen betydning, fordi sykehusledelsen ikke følger noen spilleregler. Jeg hører stadig uttalelser som vi må være med, ellers har vi ingen innflytelse osv. Men problemet er at dette ikke er prosesser, det er bestillingsverk hvor fasiten er lagt på forhånd, OG DERE HAR I REALITETEN INGEN INNFLYTELSE UANSETT.
Min påstand er at flere sykehus kan bli lagt ned, fordi vi er for naive og godtroende. Jeg mener bestemt at vi helsearbeidere må våge i mye større grad å sette pasientbehandling i fokus, og ikke at lojaliteten oppover i systemet skal være førende. Ikke vær så forbanna redde, men stå sammen, bruk media slik at flere får øynene opp for hvor skittent spillet er, før det er for seint. De fra Rjukan som var med i prosessen som gisler, ble nærmest latterliggjort, underveis i prosessen mens ledelsen på sin side uttalte i ettertid at disse prosessene har ansatte og tillitsvalgte på Rjukan vært delaktige i.
Det er vanskelig for meg å begripe at noe menneske i denne verden kan påstå at kvaliteten på helsetjenester blir bedre om man legger ned sykehus.
I første sida i en Telemarks avis uttalte lederen i pre- hospitale tjenester i Telemark, at kvaliteten på akuttbehandlingen på Rjukan ville bli betydelig bedre når sykehuset var lagt ned, og erstattet av en ekstra ambulanse Så jobben vi 120 ansatte utførte var i hans øyne til skade for pasientene. Sykehusledelsen ønsket ikke å dementere disse uttalelsene, de fikk stå ubesvart.
Klinikksjefen i sykehuset Telemark uttalte også i media at de opprettet 8 senger på Notodden i en overgangsfase, men når sykehuset på Rjukan hadde vært lagt ned et års tid, ville vi ikke trenge sengene lenger, så da kunne fjernes. Det kom underveis i prosessen fram at sykehusledelsen i Skien /Notodden mente at de pasientene som lå på Rjukan sykehus, egentlig ikke skulle vært innlagt????????? Det betyr i realiteten at legene på Rjukan var totalt udugelige samtlige i ledelsens øyne.
Kan nevne at det i utgangspunktet var korridorpasienter både på Notodden og Skien, før de la ned Rjukan og Kragerø sykehus.
Vi på Rjukan har fått føle på kroppen hva konsekvensene av å miste sykehus fører med seg, noe som faktisk nå rammer alle pasientene i hele Telemark. Tror alle i her i salen forstår alvoret i en slik situasjon, men det som ikke snakkes like mye om er hva det gjør med oss mennesker at en så stor urett som vi har vært og fortsatt er utsatt får fortsetter. Alle politikere vet det, alle andre som har makt og myndighet vet det, men ingen reagerer. Ikke bare har vi mistet lokalsykehuset vårt i et skittent spill, men det vi skulle sitte igjen med etter utviklingsplanen følges heller ikke. Som en tidligere kollega uttalte: en urett blir ikke mindre om flere utfører den over tid.
Fylkeslegen og Helsetilsynet har slått alarm, det har blitt rapportert om flere dødsfall pga. overbelegg og for få ansatte. Ansatte får ikke nødvendig opplæring, blir beordret til doble vakter, har et umenneskelig arbeidspress osv. og man kan jo bare tenke seg mørketallene på alle hendelsene som ikke har kommet opp i dagen. Pasientklagene strømmer inn til fylkeslegen fra pasienter og pårørende.
I prosessen rundt min personalsak/skjult nedleggelse av sykehuset nektet NSF etter hvert å kjøre min sak for retten, fordi de mente jeg hadde liten mulighet til å vinne mot STHF. Ved å åpenlys ikke støtte meg mot ledelsen i STHF ga de samtidig et signal på at jeg var fritt vilt noe selvfølgelig ledelsen benyttet seg av. Av den grunn hadde jeg ikke noe annet valg enn å skaffe meg egen advokat og koste det selv. Jeg hadde forsøkt å være ”tydelig, stolt og modig”,som er NSF sine kjerneverdier, men når jeg sto i stormen måtte jeg stå aleine.
Skal fortelle dere om et meklingsmøtet jeg hadde med min advokat i Tingretten. Det var mange saker den dagen, også flere fengslingsaker, og jeg husker jeg fniste hysterisk og spurte om det kanskje gjaldt meg. Det gjorde ikke det, men har vel aldri i mitt liv følt meg så liten. Jeg krøp nærmest ut døra etterpå , og der sto sykehusets advokat og personalsjefen å snakket sammen, og jeg tenkte der snakker dere sammen om et møte dere har vært i på jobben, mens dere la mitt liv i ruiner. Nettopp her er kjernen i varslersaker, at ledelsen gjør dette i arbeidstiden, mens som varsler kan du miste jobben, hjemmet ditt, samt utsettes for enorme belastninger for deg selv og din familie.
Et viktig spørsmål jeg har stilt meg er fagforeningenes rolle i foretaksmodellen. I sykehusstyret i Telemark stemte NSF, DELTA og Legeforeningen for å legge ned lokalsykehuset på Rjukan og i Kragerø.
I oppdragsdokumentet til sykehuset Telemark stod det at ”når utviklingsplanen var gjennomført, skulle resultatet av tilbudet bli minst like godt eller bedre” Overfor Høie og regjeringen informerte sykehusledelsen at disse to sykehusene ble lagt ned for at kvaliteten skulle bli bedre på helsetilbudet i Telemark, og den åpenbare løgnen ble sagt fordi Høie har uttalt at ingen sykehus skulle bli lagt ned pga. økonomi.
Kan nevne eksempler fra en protokolltilførsel fra sykehuset Telemark underskrevet av direktør og samtlige foretakstillitsvalgte. Noe som viser at den offisielle uttalelsen sykehuset kom med til Stortinget er en bevisst løgn, noe de foretakstillitsvalgte også er klar over.
Datert 14 Mai 2014.
-Tillitsvalgte er bekymret for den økonomiske situasjonen som sykehuset Telemark HF er kommet opp i.
-Den stipulerte bemanningen for 2015 ved Kragerø og Rjukan sykehus er meget sårbare, og vi mener her at det er lagt inn en altfor lav grunnbemanning.
-Vi er redde for at arbeidspresset ved de somatiske sengepostene på Notodden og i Skien vil bli enda høyere enn det vi ser i dag.
-Vi stiller spørsmål ved om vi klarer å opprettholde samme kvalitet og pasientsikkerhet ved så stort nedtak av ansatte.
-Vi er kritiske til effekten av de foreslåtte risikoreduserende tiltakene i ROS- analysen som foreligger i dag
-Med tanke på lignende prosjekter i andre foretak, stiller vi oss undrene til at ny sengefløy i Skien kan stå ferdig høsten 2017.
Dette var noen av bekymringen fra tillitsvalgte i Telemark sykehus. Ganske tydelig at man som tillitsvalg tok valg for å spare penger, selv om man var helt klar over at pasienttilbudet ville reduseres betraktelig. Situasjonen for ansatte ville bli betydelig forverret og flere ville miste jobbene sine. Dette gjort samtidig som de satte sin underskrift på et prosjektet som hadde som mål å gjøre pasienttilbudet i Telemark bedre.
Kanskje på høy tid å stille spørsmål til hvem sentrale tillitsvalgte har sin lojalitet til.
Når så sykehuset ble nedlagt, skulle man tro at fagforbundene stilte med topp ekspertise når ca.120 ansatte skulle omstilles. Vi så f. eks. aldri snurten på en jurist. Tillitsvalgte kom ofte til Rjukan i samme bil som ledelsen, og det kunne virke som lojaliteten og nærheten til ledelsen var tettere en lojaliteten til egne medlemmer. I ettertid har ansatte blitt klar over at de i den umenneskelige prosessen de sto i, på langt nær fikk den hjelpen og støtten de hadde krav på fra sine forbund.
Undertegnede som har vært i dette gamet lenge stilte med ekstern ekspertise (bodygard), fordi jeg ikke fikk tilbud om jobb videre på Rjukan, selv om jeg var en av de som hadde lengst ansenitet. Til slutt måtte ledelsen beklage at de hadde gjort feil og gi meg et nytt tilbud.
Kan nevne en ansatt i renhold uten førerkort fikk beskjed om at hun kunne ta med seg en madrass å ligge i kjelleren, siden hun bare fikk jobbe ettermiddager på Notodden sykehus og da gikk det ikke busser. Men et tilbud hadde hun jo fått!!!!!!!!!!
Vi har blitt påført store sår i Tinn samfunnet som ikke kommer til å gro på mange år, og min påstand er at helse Sør- Øst og sykehuset Telemark med Høie i spissen, sammen med feige Telemarkspolitikere på Stortinget har vært med på å gi oss en dårligere helse. Nettopp fordi det ødelegger mennesker å bli utsatt for det jeg vil kalle grove overgrep
Å legge ned Kristiansund eller andre sykehus for den saks skyld, vil utsette befolkningen for de samme traumene og smerten vi har blitt påført.
Dette er ikke den utviklingen jeg ønsker for mine barn, at ærlighet og integritet ikke gjelder lenger. At du som helsearbeider og sentral tillitsvalgt kan gjøre karriere om du er lojal med ledelsen og ser gjennom fingrene på hva som er god og verdig pasientbehandling.
Noen viktige poeng jeg vil trekke fram på slutten er:
1.Hvorfor støtter mange foretakstillitsvalgte at sykehus skal legges ned, fortrinnsvis et annet sykehus enn der de jobber, og gjerne med et håp om at nettopp deres sykehus skal bygges ut og styrkes?
2.Hvordan kan folkevalgte tillate at helseforetak legger ned sykehus uten at det er foretatt grundige risiko og sårbarhetsanalyser i forkant?
Kan det ha noe å gjøre med at da hadde man aldri kunnet legge ned sykehus?
3.Når resultatene av en endring får katastrofale følger, hvorfor stilles ingen til ansvar?
Jeg tror det har å gjøre med at de som stilletiende har vært med på dette, og som plutselig møter resultatene av sin egen feighet i døra, ønsker selvfølgelig at dette skal forbigås i taushet.
TIL SLUTT VIL JEG NOK EN GANG GJENTA MEG SELV, SE TIL TELEMARK OG SØRG FOR AT DET SOM HAR SKJEDD DER IKKE GJENNTAS ANDRE STEDER I LANDET.
MIN OPPFORDRING TIL MEDIA ER OGSÅ, HVORFOR ER DET INGEN SOM VIL SETTE SEG INN I HVA KONSEKVENSENE HAR BLITT ETTER AT TO LOKALSYKEHUS ER LAGT NED I TELEMARK? DA HADDE FLERE FÅTT OPP ØYNENE FOR DE ALVORLIGE RINGVIRKNIGENE DET PÅFØRER HELE SAMFUNNET.
ETTER DET VI HAR VÆRT UTSATT FOR I TINN OPPLEVER VI EN STOR POLITIKERFORAKT, OG NORGE OPPLEVES IKKE LENGER SOM ET DEMOKRATI. DET TROR JEG NOK STEMMER MED BEFOLKNINGEN I KRISTIANSUNDS OPPLEVELSE OGSÅ.
DERE ER UTSATT FOR EN STOR URETT OG DET SKAL MAN IKKE AKSEPTERE. DA JEG FIKK SPARKEN SA MOREN MIN AT NÅ ANER DE IKKE HVA DE HAR GJORT, OG HVEM DE HAR GJORT DET MOT. DET SAMME GJELDER DERE I KRISTIANSUND, SE HVA DERE HAR FÅTT TIL I DAG, GI DERE ALDRI,
”SYKEHUSET ER SAMFUNNETS HJERTE OG DET SKAL OG MÅ FORTSETTE Å SLÅ BÅDE HER I KRISTIANSUND OG FOR ALLE SYKEHUS OVER HELE NORGE”
helsevarsleren 