Som helsevarsler hører og leser jeg stadig om at nå må vi komme videre, vi må slutte å sutre og være negative. Sykehuset er borte og vi må gjøre det beste ut av det. Hva er fasiten på å gjøre det beste ut av det? Kommer antagelig an på hvem som stiller spørsmålet. Spør du en lokalpolitiker fra Høyre og Arbeiderpartiet vil nok de si at vi må bygge opp noe nytt, finne andre veier å gå, at de er skuffa over sine moderpartier. Spør du en helsearbeider som f. eks meg, vil jeg si at vi kan ikke, har ikke lov til å glemme. Spør du pasientene, vil de svare at de har betalt og betaler en høy pris etter nedleggelsen av Rjukan sykehus, og sykehusene i Telemark har ikke forbedret seg, snarere tvert imot. Pasienter er som deg og meg, og kan i morgen være deg og meg. Plutselig rammer ulykker og sykdom oss selv, og når du ikke får sykehusinnleggelse når du skulle hatt det, du blir sendt ut for tidlig, gjerne med uklart behandlingsforløp, og du har opplevd hele sykdomsforløpet som traumatisk av ulike årsaker, hva hjelper det at noen sier du må komme videre? Videre eksisterer ikke for endel pasienter, de er ved veis ende og den reisen blir psykisk og fysisk mye dårligere, enn om vedkommende hadde fått vært på sitt eget lokalsykehus,
Jeg har snakket med mange, ikke bare fordi jeg fortsatt jobber i helsevesenet, men også fordi mange henvender seg til meg for å be om hjelp til å skrive klage, for å skrive innlegg i avisa osv. Men de aller fleste trenger noen å snakke med, fordi de ikke orker belastningen med å stå fram og klage, enten fordi de er for syke, eller fordi pårørende er redd for at de skal få enda dårligere behandling. Uansett så vil disse vonde opplevelsene bli sittende som en verkebyll hos både pasienter og pårørende, og er en stor belastning å leve med.
Vi får ikke bygd opp sykehuset på Rjukan igjen fortelles det, fordi det ikke er politisk vilje til det. Helsepolitikk har altså ikke noe med hva som gir befolkningen et best mulig helsetilbud, men hva det er politisk vilje til. Det vil si at politikere kun handler etter egen vilje/agenda når de tar avgjørelser, som helt klart ikke gagner befolkningen de er satt til å tjene?
Det er uhyggelig enkelt å påvise at nedleggelsen av Rjukan sykehus har påført befolkningen helseskader i mange varianter, og politisk virker det å være helt uinteressant. Kan det være fordi politikere ikke ønsker at deres avgjørelser om å legge ned lokalsykehus som har ført til mindre muligheter til overlevelse og generelt dårligere helse for befolkningen, skal komme for en dag?
En av grunnene til ikke å glemme konsekvensene av sykehus nedleggelser, er at denne regjeringen er i ferd med å påføre andre lokalsamfunn de samme traumene vi har blitt utsatt for.
Skulle så gjerne hatt svar på hvorfor politikere bevisst ikke sjekker ut fakta i så viktige spørsmål for alle som bor i dette landet. Er det sånn at helsetilbudet blir bedre om man legger ned lokalsykehus, eller blir det verre. Om man ser til Tinn samfunnet som nylig har vært igjennom dette, så vil vi som bor her og har skoa på, påstå at det har blitt betydelig verre og mye negativitet på andre områder har kommet i nedleggelsens kjølevann.
Det siste nå er at Vedum fra SP vil støtte nedleggelsen av Kristiansund sykehus, og det sviket er utilgivelig. Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen har stått på barrikadene for oss som kjemper for å beholde våre lokalsykehus, og dolkes nå i ryggen av egen leder, som støtter avgjørelsen om å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund.
Politikere er bare mennesker som deg og meg, men de har makt og kan velge å bruke den makten til å gjøre en forskjell. Min oppfordring til politikere/helsepolitikere, er å ta til seg ordene til Halldis Moren Vesaas. :
Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål strål varme ifrå deg.
helsevarsleren 